Pilotprosjekt: Areal- og naturregnskap – et viktig verktøy og kunnskaps grunnlag

Målet med disse dagene var klart: Hvordan kan Lofoten balansere mellom utvikling av samfunn og bevaring av unik natur? Gaute Wahl, daglig leder for Lofotrådet, introduserte verkstedet og understreket betydningen av interkommunalt samarbeid. 

Image

Fokus på land og hav 

Første dag av verkstedet, kalt "LAND-DAGEN", inneholdt presentasjoner fra blant andre Svein Einar Stuen fra Statsforvalteren i Nordland, som ga et nasjonalt perspektiv på areal- og naturregnskap, og Mia Marthinus Husdal fra Nordland fylkeskommune, som snakket om fylkeskommunens arealregnskap.  

Andre dag av verkstedet, kalt "HAV-DAGEN", kastet lys over marine arealer. Hanne Grøn fra Lofotkraft Muligheter delte innsikt i arealbehov for fremtidens energiløsninger, mens Anne Rørholt fra SSB gikk gjennom kommuneplanstatistikk i sjø. 

Et møtepunkt for kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid 

Det som virkelig skilte verkstedet fra andre arrangementer, var det tverrfaglige samarbeidet. Gaute Wahl, daglig leder i Lofotrådet, innledet det hele med å peke på viktigheten av interkommunalt samarbeid. Programmet deretter varierte fra arealbehov i planlegging av strømforsyning med Trond Danielsen fra Elmea, til lokale planleggingsperspektiver med Eva-Mari Rahkola fra Vestvågøy kommune – dette var en samling av kompetanse med ett felles mål.   

Verkstedet var også et møtepunkt for kunnskap. Presentasjonene som fulgte ga innsikt i nasjonale perspektiver på areal- og naturregnskap gitt av Jannicke Røren fra Miljødirektoratet, oversikt over viktige funksjonsområder for fugl sammen med Martin Eggen fra BirdLife, og erfaringer fra kommunal planlegging og interkommunalt samarbeid med blant annet Hans Christian Haakonsen fra Hadsel kommune og Magne Haukås fra Norconsult. 

Image

Hvorfor areal- og naturregnskap? 

I en tid hvor klimaendringer og miljøhensyn dominerer globalt, er det viktigere enn noensinne å ha god kunnskap om våre naturressurser. Areal- og naturregnskap er et verktøy som kan kvantifisere og vurdere kvalitet på arealer og natur – alt fra grå arealer til viktige økosystemer. 

For Lofoten, med sin rike naturarv, kan dette regnskapet fungere som et viktig verktøy i kommunal forvaltning. Det gir innsikt i nåværende tilstand, muliggjør målrettet bevaring, og informerer beslutningstakere om potensielle konsekvenser av utviklingsprosjekter. I tillegg kan regnskapet sammenstille eksisterende kunnskap i ett verktøy, og også være et viktig kunnskapsgrunnlag for næringslivet. 

Fremtidens forvaltning i Lofoten 

Med innsikt i Lofotens naturkapital, kan regionen bedre navigere utfordringer og muligheter i fremtiden. Areal- og naturregnskap gir en mulighet til å identifisere hvilke områder som er mest sårbare for forstyrrelser, hvilke som har størst potensial for utvikling, og hvordan ulike tiltak kan påvirke det lokale og regionale økosystemet. 

Dette gir også lokale myndigheter et robust grunnlag for å ta beslutninger som påvirker næringsliv, turisme og befolkningen. I stedet for å basere seg på antagelser, kan man basere seg på nøyaktige data. 

"Naturregnskap er ikke bare et verktøy, men et kompass som leder oss frem mot lavutslippssamfunnet 2040. Uten det vil vi navigere blindt i forsøket på å møte morgendagens krav og målsetninger for areal- og naturforvaltning" – Tora Paulsen.  

Tora Paulsen, Lofotrådets prosjektleder for areal- og naturregnskap  

i det ambisiøse programmet "Lofoten - De Grønne Øyene". Tora er utdannet naturforvalter og har en mastergrad i marinbiologi, og med det bringer hun både akademisk dybde og praktisk forståelse til bordet. Hennes kunnskap om areal- og naturregnskap og erfaring fra næringslivet, gjør henne til en uvurderlig ressurs for regionen og dette prosjektet. Paulsens kombinasjon av vitenskapelig innsikt og prosjektledelsesevner setter Lofoten i en sterk posisjon for bærekraftig forvaltning av sin rike naturkapital. 

Image

Konklusjon: Et Lofoten forberedt for fremtiden 

Med et sterkt fundament av kunnskap, og en metodikk som areal- og naturregnskap, er regionen bedre rustet for fremtiden. Det som ble diskutert og delt under verkstedet er bare begynnelsen. Når lokalbefolkning, eksperter og beslutningstakere fortsetter å samarbeide, kan Lofoten ikke bare bevare sin natur, men også sikre en bærekraftig og lysende fremtid for alle sine innbyggere. 

Kontaktinformasjon prosjektleder:
TORA PAULSEN
Prosjektleder areal- og naturregnskap
tora.paulsen@lofotradet.no
469 16 684

Definisjoner 

1Økosystem – et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. 

1Arealregnskap – Oversikt over hvilke typer natur vi har mye eller lite av, og hvilke det blir mer av eller mindre av over tid. 

1Naturregnskap – Oversikt over økosystemenes arealutbredelse, økologiske tilstand og økosystemtjenester. 

3Økosystemtjenester – økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet naturgoder benyttes noen ganger synonymt.  

2Økologisk tilstand – status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. 

Referanser 

1Miljødirektoratet. (2023, 29. juni). Naturregnskap. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturregnskap/ 

2Naturmangfoldloven – nml. (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). (LOV-2009-06-19-100). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2009-06-19-100 

3TEEB (2010). The economics of ecosystems and biodiversity: ecological and economic foundations. Edited by Pushpam Kumar. Earthscan, London and Washington.